ANSE arbeider for felles anerkjennelse av kvalifikasjoner hos veiledere i nasjonale veiledningsorganisasjoner tilknyttet ANSE (Mutual recognition). Dette innebærer et arbeid for økt kvalitet i veiledning og veilederutdanninger samt utvikling av felles standarder over landegrensene i Europa - med mål om økt mobilitet for veiledere over landegrensene.

​

I Norge er "veiledning/veileder" en oversettelse av "supervision/supervisor" (engelsk og tilsvarende i mange andre land).  Ordet veiledning og tittelen veileder brukes ofte i Norge uten særskilte krav til hverken utdanning eller praksis.

 

Samtidig er veiledning et fag som det undervises i Norge på universitetsnivå, spesielt innen profesjonsveiledning med fokus på veiledning av ferske yrkesutøvere, med studiepoeng vanligvis mellom 10 - 30 studiepoeng. I få tilfeller - og færre enn før - tilbys studier som gir 60 studiepoeng, eller som delfag til mastergrad.  Myndighetskrav til studiepoeng for profesjonsveiledere i Norge, er etablert som minimum 10, jfr "Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning" utgitt av Universitets- og Høgskolerådet i 2016.

 

I rapporten pekes det på, som et av flere mulige oppfølgingsprosjekt: "Det bør utvikles en nasjonal modell for veiledningsutdanning, inklusive læringsutbyttebeskrivelser for det som kan være felles innhold".

​

I Europa ellers (jfr bl.a. nasjonale veilederorganisasjoner i ANSE som Tyskland, Nederland, Sveits, Østerrike, Ungarn, Irland mv)  finner vi utdanning i tverrfaglig veiledning med krav til utdanning og praksis tilsvarende  60 studiepoeng eller mer. Det er også Mastergrad programmer i Veiledning ved en del europeiske universiteter. 

​

I disse landene er det allerede laget nasjonale modeller for veiledningsutdanning. Det er og utviklet nasjonale krav til å kunne praktisere som veileder i hht ovennevnte krav til utdanning.

​

​

​

​

​

​

​